Bufferkonto

Ha er bufferkonto og hvorfor bør man ha det?

En buffer er midler som er satt til side for å dekke uforutsette utgifter. Det lønner seg å sette av penger på bufferkonto, eller i reserve som man også gjerne kaller det. Bufferen er ikke ment som ekstra sparing.

Den årlige medlemskontingenten til idrettslaget eller det månedlige abonnementet på Spotify er en del av de «kjedelige» utgiftene man må forholde seg til i hverdagen. Men selv om disse hverdagsutgiftene av og til kommer som julekvelden på kjerringa er dette relativt små summer sammenliknet med en del andre utgifter.

Mange har god kontroll på økonomien, likevel kan større uforutsette utgifter til tannlege eller sprukne rør på badet gi litt dårligere nattesøvn. Derfor bør man ha en bufferkonto.

Har du da opparbeidet deg en buffer kan du unngå disse bekymringene. Da har du en liten reserve du kan ta av dersom uhellet er ute. Bufferkontoen skal gi økonomisk trygghet. Hos oss kan du opprette sparekonto som bufferkonto, da har du fritt antall uttak og får god rente i tillegg.

Dere kan også bruke en felleskonto hvor dere setter av penger til uforutsette utgifter. Det kan være en god måte å sikre seg økonomisk trygghet på og for å unngå stress og bekymring rundt økonomi i hverdagen. En felleskonto kan også være nyttig for å dele faste utgifter, som for eksempel mat og strøm. På denne måten kan man sørge for at alle bidrar likt og at økonomien er mer oversiktlig for begge parter.

Økonomisk buffer, ikke som ekstra sparing

– Poenget er at det er kjekt å ha litt penger satt til side, slik at det ikke går utover hverdagsøkonomien dersom noe uforutsett skulle skje. Hvis bilen må på verksted og du får en verkstedregning på 10.000 kroner er det klart det svir om du må bruke pengene fra bruks- eller regningskontoen.

Har du klart å legge av disse pengene tidligere slipper du at det går utover for eksempel matbudsjettet blant annet, eller sparepengene du har satt av til ferie eller oppussing for den saks skyld, forklarer forbrukerøkonom i BN Bank, Silje Havdal. – Det er viktig å opparbeide seg en bufferkonto før man begynner å spare i fond eller aksjer.

Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fra april 2023 viser at omtrent 1 av 5 husholdninger ikke er i stand til å betale uforutsette utgifter uten å bruke kredittkort eller låne penger på annet vis. 

Det er de eldste som har mest økonomisk romslighet, mens de yngste (mellom 16 og 24 år) har vanskeligst for å håndtere uventede utgifter.

Hvor mye bør man ha i buffer?

Det er ingen fasit på hvor stor buffer man bør ha, det kommer helt an på situasjonen din. Er du singel eller bor du sammen med noen, og har du kanskje barn? Og hvor mye eier du?

Dersom du har familie med hus, båt, motorsykkel og hytte er det naturlig at bufferkontoen bør være en god del større enn om du er enslig og hverken har bil eller hus. 

En anbefaling er å ha opp mot to månedslønner (etter skattetrekk) i reserve dersom du har familie med eget hus og et par biler.

Er du singel uten bil og bolig kan det være tilstrekkelig å ha én månedslønn på konto, sier Havdal.

Videre kan det være greit å tenke at dersom man har provisjonsbasert inntekt eller en usikker jobbsituasjon, da er det lurt å legge av litt ekstra.

Eksempel på hvor stor en bufferkonto bør være:

• En familie med inntekt på 1 million, eget hus og 2 biler - buffer på mellom 50 000 og 100 000 kroner.
• Singel med inntekt på 500 000 kroner, eier hverken hus eller bil  – buffer på ca 30 000 kroner.

PS: Det er ikke noe mål i seg selv å ha mest mulig på bufferkontoen. Bufferkontoen er ment som sikkerhet, ikke noe som skal gi deg avkastning. Har du spart mer enn nok på bufferkontoen lønner det seg å vurdere andre sparealternativer for disse pengene, som høyrentekonto, BSU eller fond.